fredag 30. desember 2011

Fyrverkeri er fascinerende - og spennende å fotografere!


På tampen av 2011 passer det fint å runde av med å ønske alle mine fotovenner et feiende flott fotoår i 2012 - og gi dere noen halvgode tips for å fotografere fyrverkeri!














Nikon D3s & 24-70mm @36mm; 6 sek, f/10, ISO500

Bruk lang lukkertid – blender mellom 8 og 11, lav ISO og ikke minst stativ. Men også her er det viktig å leke seg frem. Ved å variere lukkertiden får du ulike effekter og du har større sjanse for at du får noen blinkskudd. For å fjerne vibrasjoner i kameraet kan det være lurt å bruke fjernutløser/trådutløser – eventuelt timeren på kameraet.

 
Nikon D3s & 70-200 @70mm; 4 sek, f/11, ISO320


For å få med hele fyrverkeriet fra det skytes opp til den sprenger og fargene daler ned, må vi ha en lang lukketid. Om det er mørkt nok – og ikke for mange gatelys etc, kan du med trygghet sette lukketiden til alt fra 4 til 30 sekunder.

Sett fokus på uendelig. Har du autofokus, slå denne av. Om den er på, kan du risikere at den får problemer og bare står og jager frem og tilbake.
Hvis du vet hvor rakettene ”kommer opp” kan du sette fokusen manuelt på de første rakettene som kommer opp – og låse den.

Nikon D3s & 24-70mm @31mm; 4 sek, f/10, ISO400

Har du ikke stativ: Finn en stol eller en krakk du kan sette kameraet på. Støtt det opp med noen votter/luer/skjerf som ikke blir brukt, slik at det peker opp på nattehimmelen.

Hvis du ikke er så glad i raketter – finnes det andre måter å ta kreative nyttårsbilder på! Kjøp noen stjerneskudd – sett kamera på stativ med en lukkertid på 4-6 sekund og skriv en hilsen til dine venner!

Lykke til!

lørdag 17. desember 2011

Slettsnok




Få vet at vi har en kvelerslang i den norske faunaen – men det har vi. Den er oppført på rødlisten over truede arter men jeg har vært så heldig at jeg har møtt noen eksemplarer av arten i år. Slettsnoken er en liten aggressiv krabat som har blant andre huggormen på sin meny.



























Nikon D3x & 60mm makro - f/14, 1/160, ISO100

Slettsnoken er oppført på rødlisten over truede arter. Alle frittlevende slanger i Norge er fredet etter viltloven.
Nikon D3x & 60mm makro - f/9, 1/60, ISO160

Slettsnoken, Coronella austriaca har fått navnet sitt på grunn av flekken på hodet som ligner en krone – på latin er krone; coronam. Fargen er brun eller grå (hannene noe lysere enn hunnene), med en stor mørk flekk på hodet og to rekker med mørke flekker langs ryggen. Karakteristisk er den mørke streken «gjennom» øyet. Øyets pupill er rund.


Nikon D3x & 60mm makro - f/14, 1/160, ISO100

Slettsnoken blir inntil ca 80 cm lang, den lengste som er målt i Norge var 89 cm. Fargen er brun eller grå, med en stor mørk flekk på hodet. Hannene er noe lysere enn hunnene. Det mest karakteristiske trekket er de to rekkene med mørke flekker på ryggen. Den kan bli 200 gram tung. Slettsnokene i Norge er opptil dobbelt så store som ellers i Europa.

Nikon D3x & 60mm makro - f/3, 1/125, ISO100

Slettsnoken er en god klatrer, men den liker seg best når den er nede på bakken og kan gjemme seg innimellom vegetasjonen. Slanger er vekselvarme dyr, så de må la omgivelsene varme seg opp. I motsetning til huggormen som legger seg på steiner og stubber i solsteken for å få varmen i kroppen, foretrekker slettsnoken å varme seg ved å ligge under en stein som er oppvarmet av sola.
Nikon D3x & 60mm makro - f/3,5, 1/125, ISO100

Slettsnoken er en av de tre slangeartene som lever fritt i Norge. Slettsnoken kan bite, men er ikke giftig. Den er en varmekjær slange som i Norge lever langs kysten fra svenskegrensen til Jæren. 
Nikon D3x & 60mm makro - f/29, 1/160, ISO100

Slettsnoken spiser både huggorm, buorm, stålorm og kan ty til kannibalisme. Den fanger byttet sitt som en kvelerslange og spiser det levende.

 Nikon D3x & 60mm makro - f/9, 1/60, ISO100

Slettsnoken blir kjønnsmoden når den er 3-5 år gammel. Paringen skjer i mai, og 2-15 unger fødes i august/september. Om høsten går slettsnoken i dvale, der den ligger hele vinteren.
Jeg bruker som regel en Nikon D3x ved makrofotografering - sammen med et dobbelt sett Nikon SB-R1C1 Blits kit (fire blitshoder)og Nikon SU800 som styrer blitsene.

Slettsnoken holder helst til i tørre, solrike bakker med berg og steinblokker og gjerne røsslyngmark eller f.eks. spredte hasselkratt. Helst skal det også finnes godt med andre reptiler som stålorm, firfirsle og hoggorm, som utgjør hovedføden.

Se så glad han er...!
Slettsnoken er en kvelerslange som slynger seg rundt sitt bytte som består av huggorm, stålorm og fugleunger med mer. Den beveger seg raskt og har kraft i bevegelsene. Tar du den i halen, klarer den å sno seg opp og bite deg i hånden.

Jeg må innrømme at jeg var litt nervøs første gang jeg holdt en slettsnok - da den normalt sett er aggresiv. Denne snoken var 68 cm lang og vennligsinnet.  Og takk for det!























fredag 16. desember 2011

Nettbutikk

Velkommen til min nye nettbutikk. Her kan du kan kjøpe deksel med bilder på - til mobilen eller iPaden din. Du kan bruke mine bilder - eller laste opp egne og designe ditt eget deksel. Fotohilsen fra Roger.


http://rogerbrendhagen.frydaze.com/



lørdag 3. desember 2011

Gråmåke


Teleoptikk er nok en fuglefotografs beste venn – men det er også morsomt å leke seg med en 16mm i omgang med nevnte art. Denne bildeserien tok jeg utenfor Svolvær i Lofoten i fjor. Jeg leide meg en båt – i utgangspunktet på fotojakt etter Havørn. Mellom hvert havørnbesøk kom måkene glidende langs båtripa på jakt etter mat.

Nikon D3 & 16mm: 1/500, f/20, ISO1000

 Med fiskeslo i venstre hånd – og en D3 i høyre fikk jeg en del morsomme motiv.
Nikon D3 & 16mm: 1/500, f/13, ISO1000

Fiskemåke (Larus canus) er en måkefugl som blir mellom 40 og 44 cm lang, og med et vingespenn på mellom 99 og 108 cm. Den veier rundt 360 gram. Fiskemåken er en av Norges vanligste måkearter med et minimumsanslag på 150 000 hekkende par. Den er utbredt over hele landet fra ytre kyststrøk til høyereliggende områder opp til 1300 meter over havet.


Nikon D3 & 16mm: 1/500, f/14, ISO1000

De fleste sørnorske fuglene drar ut av landet i august-september, til Nordsjøområdet og videre sørover helt til Portugal. Mange fugler overvintrer på Vestlandet, men dette dreier seg hovedsakelig om nordlige og østlige fugler, fra Nord-Norge, Sverige, Finland og Russland. Våre fiskemåker kommer tilbake til hekkeplassene i mars-april.




Nikon D3 & 16mm: 1/500, f/13, ISO1000
 Nikon D3 & 16mm: 1/500, f/14, ISO1000





torsdag 24. november 2011

Ekorn

Var på besøk hos Fjelloppsynslegenden Kåre Guldvik i dag. Hjemme i Kvikne trives både han og dyrene. Han forer både småfugl og småkryp - herunder hare og mår. En liten times lek ble en time med artige opplevelser. Mest for meg - men jeg tror ekornene trivdes også. De var tre stykker som tok del i buffeten til Hr. Guldvik - i tillegg til Nikon D3s, 400mm f/2,8 & 600mm f/4.

Nikon D3s & 400mm, 1/320, f/2,8, ISO800

Nikon D3s & 600mm, 1/320, f/4, ISO1250


Nikon D3s & 600mm, 1/400, f/4, ISO1250


Nikon D3s & 400mm, 1/400, f/2,8, ISO640


Nikon D3s & 400mm, 1/320, f/4, ISO6400





Nikon D3s & 400mm, 1/320, f/2,8, ISO800

Nikon D3s & 400mm, 1/320, f/2,8, ISO800
Nikon D3s & 400mm, 1/320, f/2,8, ISO400

mandag 21. november 2011

Fotoworkshop på Smuksjøseter Fjellstue i Rondane

For andre år på rad blir det fotoworkshop på Smuksjøseter Fjellstue 3. - 4. februar neste år! 
Et fantastisk hyggelig sted midt i et av Norges vakreste fjellområder! Ta kontakt for nærmere informasjon! Håper å se deg til fjells! Fotohilsen fra Roger




torsdag 3. november 2011

Nikon walk of nature

Her er linken til et foredrag jeg holdt under fotomessen til Fotovideo 17. oktober:

http://bambuser.com/channel/fotovideo-norway/broadcast/2052940

Det er et utdrag fra et foredrag som normalt sett varer i ca tre timer. Denne versjonen er på 75 minutter, Hittil er det over 1500 som har lastet det ned. Hvis du ønsker å bestille et foredrag eller workshop - Ta kontakt.  Jeg har følgende workshops:
Nikon walk of macro
Nikon walk of Nature
Nikon walk of Action
Nikon walk of Feature
Nikon walk of Snakes
Nikon walk of Musk Ox

I tillegg til fotoforedrag etter nærmere avtale

Velbekomme!

Fotohilsen fra Roger

søndag 30. oktober 2011

Fotograf Vs Moskusfe


Moskusen kan løpe maksimum 60 kilometer i timen. En fotograf kan løpe betraktelig saktere! Derfor er det viktig å ta noen forhåndsregler…




Moskusoksen kan bli opp til 2,5 meter lang og opp til 1,4 meter høy. Pelsen inkluderer langt beskyttelseshår som nesten rekker til bakken.

En voksen moskus veier vanligvis rundt 200 kg, men kan veie over det dobbelte. En moskus kan leve til den er vel 25 år gammel. Moskusen kan løpe maksimum 60 kilometer i timen. En fotograf kan løpe betraktelig saktere! Derfor er det viktig å ta noen forhåndsregler.

Moskusen levde i Skandinavia og Nord Europa for mange tusen år siden men ble etter hvert utryddet, sannsynlig på grunn av jakt. Utryddet ble den også i Russland og Alaska og dyret fantes etter hvert bare i Canada og på Grønland. Moskusen kom til Norge igjen for første gang på 1920. En gruppe dyr ble satt ut på en øy på Mørekysten, noe som ikke ble vellykket siden Moskusen ikke klarte seg i kystklima.



I 1930 kom den første gruppen med Moskus til Dovrefjell hvor de formerte seg. I løpet av krigen ble Moskusen imidlertid utryddet på Dovre, trolig fordi folk jaktet på den i det skjulte for å spe på det ellers sparsommelige matforrådet… 
Mellom 1947 og 1953 ble det nok en gang satt ut Moskus på Dovrefjell; 23 dyr til sammen og denne bestanden har overlevd frem til våre dager. I dag er det ca 300 dyr i Dovrefjell. Det var disse etterkommerne jeg la ut for å besøke i sommer.




Holder man seg mer enn 200 meter unna dyrene er det som regel helt trygt. Når man kommer på Moskus så er det første dyrene gjør hvis de ikke setter pris på ditt nærvær å trekke seg sammen. Hvis de setter ytterligger mindre pris på ditt nærvær kan dyr i flokken begynne å gni hode mot forbeinene og blåse gjennom nesen.



Skulle din popularitet blant dyrene falle enda noen hakk kan et av dyrene gjøre et utfall mot deg, et såkalt skinnangrep. Hvis du ennå ikke har tatt signalet og er på rask vei bort så bør du i alle fall ikke skylde på noen om noe skulle skje.







Moskusens kjerneområder er i dag, som den gangen de ble sluppet ut fra Kongsvoll, fjelldalene vest for jernbanelinjen (Kaldvelldalen, Nystugudalen, Stølådalen og Stroplsjødalen). Parringstiden til Moskusen er i august og september. 

I denne tiden er flokkene fast organisert med en dominerende okse i hver flokk som består av en håndfull kuer og noen ungdyr. 






 



Oksen parer seg med kuene i flokken når tiden er inne. Andre voksne okser tolereres ikke i nærheten i denne tiden, men som hos så mange andre arter blir dominerende hanner stadig utfordret. 

Dette foregår gjennom et fastlagt ritual hos Moskusen. Oksene prøver å vise seg frem så fryktinngytende som mulig for hverandre. De gjør seg så høye og store som mulig. De går på stive bein og forsøker å vise bredsiden sin til rivalen.






Om sommeren lever de i små flokker på 10-12 dyr. Oksene er som regel ensomme dyr og lever alene borte fra flokken. Om vinteren øker antall dyr i en flokk.









Fakta:
Om vinteren spiser de lav, bærbusker, gress og mose som de kan finne i små flekker i snøen. Om sommeren trekker moskusdyrene til bjørkeskog i høyfjellsområder eller i nærliggende skog hvor de spiser piletre, bjørk og diverse planter. 

Moskusdyret tåler brutalt kalde temperaturer (-50 grader celsius) på grunn av den lange tykke ulla. Den mister ikke ulla, men den mister underulla eller bunnulla i mai-juni. Dette er verdens mest verdifulle ull. 

Et halvt kilo av denne ulla spunnet til et 40-fiber-tråd lager nok garn som strekker 40 km! Moskusarten er på verdensbasis redusert de siste årene, men på Dovrefjell har bestanden faktisk økt kraftig. 
Kilde: wikipedia.no








Fotoworkshop
Jeg kommer til å holde til sammen 5 workshop på Dovre i 2012. 
To i februar/mars 

og tre til høsten. Workshopene i vinter er maks 6 personer per workshop - til høsten er det maks 12 plasser per workshop. Workshopene går fra fredag ettermiddag til til søndag ettermiddag/kveld. Det vil være mulighet for å teste/låne zoomopptikk under workshopene.



Jeg kan også tilby spesialopplegg etter behov

Ta kontakt for nærmere info: roger@brendhagen.no / 48401818



onsdag 19. oktober 2011

Foredrag på Fotovideo/youtube

Nikon walk of Nature


Foredraget jeg holdt på Fotovideos Fotomesse sist mandag ble filmet og streamet live på hjemmesidene til Fotovideo. Hittill er det ca 1400 som har sett foredraget :-)
Her er linken til foredraget: http://www.youtube.com/watch?v=nwPcDxgxnEo

tirsdag 18. oktober 2011

På hugget!


På Hugget
Like sikkert som våren – er at huggormen kommer samtidlig. Mange er redd for den lille krabaten – men fortvil ikke, den er reddere enn deg. 


Jeg håper å bli ferdig med min bok om norske slanger neste sommer. 



Her er noen av de huggormene jeg har møtt i år




Nikon D3x, 60mm - f/10, 1/250, ISO100

Jeg ser ofte huggorm – men det er også fordi jeg leter etter den og fordi jeg ”vet” hvor den bor. Ofte ser jeg ormen på, eller i nærheten av myrdrag og våtmarksområder. Hovedføden er reptiler og mus noe den finner i nevnte områder.

                                
Nikon D3s, 60mm - f/16, 1/250, ISO1000

Slanger er vekselvarme dyr og varmes opp av luften omkring seg. Varmt og solrikt vær gjør derfor huggormen særlig aktiv og man kan lett støte på den når den soler seg på bergknauser. I disse dager kan man støte på huggormen overalt. Hoggormen er aktiv fra april til oktober, men det er i august - september det er størst sjanse for å møte på den. Da får huggormen unger, som oftest fire til 20 i et kull.

                                 
Nikon D3s, 60mm - f/16, 1/160, ISO160


Mønsterslange: Hoggormen er normalt lett gjenkjennelig på sikksakkmønsteret den har på ryggen, men på de mørkeste eksemplarene kan mønsteret være vanskelig å se. Hoggormen finnes i ulike fargekombinasjoner. Hunnene har ofte en brunaktig bunnfarge og svart mønster, mens hannenes bunnfarge er mer grå enn brun. Unge hoggormer kan være mørkebrune, fargen de får som voksne kommer ikke alltid før de er noen år gamle. Noen hoggormer kan også være hvite. Enkelte individer kan være svarte, noe som skyldes pigmentfeil.


Nikon D3s, 105mm - f/20, 1/125, ISO200

                                 
Nikon D3s, 105mm - f/20, 1/125, ISO200


Bortsett fra mønsteret på ryggen, er øynene den letteste måten å skille hoggorm fra buorm og slettsnok. Mens de to sistnevnte har runde pupiller, har hoggormen rødlige øyne med spaltede pupiller. Dette kan imidlertid være vanskelig å se i forbindelse med hamskifte, siden slangenes øyne da blir ugjennomsiktige. En voksen hoggorm veier 150–200 gram og blir vanligvis 50–70 cm lang, men den kan bli opptil 90 cm. Hunnen er litt større enn hannen. 

En voksen huggorm spiser ca 25 mus i løpet av året.


                                 
Nikon D3s, 200mm - f/18, 1/100, ISO250


Har alltid hørt at huggorm og mauer ikke er en lykkelig symbiose. I sommer fant jeg huggorm som lå på en skogsbilvei - med en 5-6 maur som krøp rundt på hodet på den. Jeg trodde huggorm var død - og pirket bort i den med foten. Det var ikke død!


Derimot var den på SPA... Har ikke fått det vitenskapelig bevist, men min teori er at huggormen bruker maur til å rense skinnet etter hamskifte. Den lå i ro mens mauerene tygde på skinnrester rundt øyne og munn.



Nikon D3s, 60mm - f/22, 1/60, ISO320, Nikon SB-R1C1 Blitz kit


Huggormen er ikke en eminent klatrer  - men tar seg en tur opp hvis det er mat i sikte, for eksempel et fuglerede etc. 

                      
Nikon D3x, 60mm - f/18, 1/100, IS100


Her er huggormen i ferd med å bite i fra seg. Lukkertiden er på 1/100 sekund - noe som ikke holdt for å fryse bevegelsene. Noe som også var meningen bak bildet. 


Godt gift…
Giftstoffet lages i kjertler og lagres i en hule omgitt av muskler. Giften presses ut av disse hulene og gjennom en kanal som ligger under øyehulen og til gifttennene der giften sprøytes inn i byttet. Alle slanger er kjøttetende og giftstoffet hjelper slangen til å ta livet av og fordøye byttet. Huggormen er med på å holde bestanden av smågnagere nede. Giftstoffet består egentlig av mange forskjellige komponenter, både eggehvitestoffer og stoffer som ødelegger røde blodlegemer, ødelegger blodåreveggen og fører til lokal blodproppdannelse. Giftstoffet gir hos mennesker en kraftig vevsreaksjon med sterk hevelse og økt blødningstendens. Hvis det kommer ut i blodbanen kan det gi blodtrykksfall og en generell, alvorlig forgiftning.

                                    
D3s, 600mm - f/13, 1/320, ISO400


Her ser huggormen ut som en dansene kobra - selv om jeg ikke hadde med meg en fløyte...

Jeg tar gjerne i mot tips om gode huggormhabitater. Huggormen har godt til ro for i år, men til våren er det full rulle igjen. Jeg kommer til å ha to workshoper i reptilfotografering i mai neste år. Da blir det en hel lørdag fylt med huggorm, slettsnok og buorm. Følg med på bloggen og mine hjemmesider for tid & sted.