Roger Brendhagen: november 2012

fredag 16. november 2012

Neshorn Vs Ulv

Ngorongoro. Sverre M. Fjelstad sine beretninger fra dette magiske stedet for snart 40 år siden satte varige spor i et guttesinn. Sporene ble sittende så godt – at jeg selv ble naturfotograf.

Med sin karaktersistiske stemme fortalte Sverre om Afrikas mangfold av dyrearter - og om sameksistensen mellom mennesker og dyr.

Et av dyrene som han kunne vise bilder av var neshornet. Et urdyr som har vært nær utryddet de siste tiårene. Jakten på dens horn har vært en stor inntektskilde for krypskyttere som selger hornene videre som potensmiddel til kunder i Østen. 19. November er jeg igjen på plass i Ngorongoro på en ukes fotojakt etter sorte neshorn. De siste 30 årene er bestanden sunket med 90 prosent. African Wildlife Foundation, WWF og andre samarbeidspartnere gjør en kjempeinnsats for å bevare de sorte neshornet i Kenya, Tanzania, Zimbabwe og Sør-Afrika. I Zimbabwe finnes det nå bare 26 individer igjen. Og de blir passet godt på.

I Norgongoro finnes det til en hver tid to lag med viltvoktere som passer på neshornene. De blir lønnet av staten - og dyrevernorganisasjoner fra hele verden.

Så kommer mitt poeng: i Norden har vi samme antall ulv som det finnes neshorn i Tanzania. Norge har lik mange ulv som det finnes neshorn i Zimbabwe. Og hva gjør vi her oppe i nord? Jo – vi betaler jegere for å skyte ut en art som er like utrydningstruet som neshornene.

Jeg gruer meg til å fortelle mine Afrikanske venner om forholdene her hjemme. Og jeg gruer meg til å komme hjem til Norge om noen uker. Forhandlingene mellom Norge og Sverige om ulvens fremtid ser ut til å kunne ende opp med en enda større utskytning enn den vi har vært vitne til de siste årene. Den 21. november skal nemlig ulvens skjebne i norsk natur avgjøres. Da sitter jeg sammen med viltvokterne i Ngorongoro og følger møtet via nettet. Jeg oppfordrer dere alle til å følge godt med.

Det er på tide vi står opp for våre truede dyrearter og sørger for at våre folkevalgte gjør en verdig jobb som forvaltere av vår felles naturarv.

Der de Afrikanske landene klarer å samarbeide om vern av sine utrydningstruende arter, bruker vi politiske krumspring for å utrydde mangfoldet i våre nordiske skoger. Mitt juleønske i år måtte være at vi klarer det samme som Kenya, Tanzania, Zimbabwe og Sør-Afrika: å samarbeide over landegrensen om forvatningen av mangfoldet i felles naturområder.

Det haster med å få en Nordisk forvaltningsplan for den nordiske ulvestammen. Før det er for sent.

Fotohilsen fra

Roger Brendhagen

Naturfotograf

fredag 9. november 2012

Postkort

Jeg har i samarbeid med WWF lagd en eksklusiv serie med postkort - med motiver fra nordisk natur. Disse kan bestilles fra nettnutikken til WWF - eller kjøpes av meg direkte.

50 % av inntektene fra salg av dette postkortet går til WWFs arbeid

Pakke med tolv postkort med seks forskjellige motiver fra norsk dyreliv. Kr. 100,-
Link til WWF sin nettbutikk:
http://butikk.wwf.no/epages/WWF.sf/no_NO/?ObjectPath=/Shops/WWF/Products/1519710

Kan også bestilles direkte av meg i det antallet du måtte ønske:
ta kontakt på roger@brendhagen.no eller tlf: 48 40 18 18

torsdag 8. november 2012

Svalbard

Å fotografere isbjørn har vært en magisk drøm for meg i mange år.

Jeg har vært på Svalbard 11 ganger de siste 15 årene – men isbjørnen har ikke vært der jag var. Jeg kom tilbake fra Svalbard for fire uker siden – og denne gangen ble det full klaff!

Nikon D4 & 600/4, 1/1000, f/4, 320 ISO

Isbjørn Vs fotograf

Isbjørnen er bokstravelig kongen på haugen i bjørneverdenen. En voksen hannbjørn kan veie opp mot 800 kilo – og strekke seg mot en lengde på tre meter. Jeg veier 92 kilo og strekker meg nøyaktig 1,9 meter…

Det er derfor med nøye planlegging og bankende hjerte Audun Rikardsen og jeg gikk i land ved Ebbadalen på Svalbard for noen uker siden. Av sikre kilder hadde vi fått vite at det befant seg flere isbjørner i området. Den sikreste kilden var et hvalkadaver. Et hvalkadaver er en isbjørnmagnet under sommerhalvåret. Isbjørnen er sterkt knyttet til sjøisen der den finner den det meste av sin føde som er sel. Et stort hvalkadaver er derfor mat i månedsvis for isbjørner som er strandet på fastlandet.

Kallesignal

Et polsk forskningsteam som hadde tilhold i en hytte i samme området kunne informere oss om at bjørnene kom ned til hvalen to-tre ganger i døgnet – og at de pleide å sove frokost/lunsj/middag på stranden – eller i området rundt. Dagen før vi ankom hadde derimot en båt kommet for nært inn i området - og de hadde løpt til fjells.

I trygge omgivelser satt vi oss ned for å spane opp over fjellsidene – uten å se så mye annet en stein, snø og is. I skumringstimen hørte vi noen lyder. Pipelyder. Var det fugler? Jeg har hørt brunbjørnunger kalle på sitt moderlige opphav. Isbjørnungene har den samme lyden

Gleden var til å ta – og føle på da vi spotten mor og barn komme ruslende ned fra et trangt jel i fjellsiden. I løpet av mine fire uker på Svalbard nå i høst møtte jeg 23 isbjørn. Her er noen av dem:

Nikon D4 & 600/4, 1/1000, f/8, 1000 ISO

Klimaendringer har ført til at sjøisen i deler av Arktis er redusert, og verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Det er blitt antatt at bare en tredel så mange isbjørn som i dag vil finnes rundt år 2050

Nikon D4 & 70-200 @200mm, 1/800, f/2,8, 320 ISO

Nikon D4 & 70-200 @200mm, 1/800, f/3,5, 320 ISO

Isbjørnen har for mange blitt selve symbolet på arktisk villmark.

Det finnes et sted mellom 20 til 25 tusen isbjørn igjen i verden, mellom 1900 og 3600 av dem inngår i Barentshavbestanden. Det vil si på Svalbard og Nordvest-Russland. De er spredt over et stort området – og store deler av året er de på drivisen i området mellom Svalbard og Grønland.