Ngorongoro.
Sverre M. Fjelstad sine beretninger fra dette magiske stedet for snart 40 år
siden satte varige spor i et guttesinn. Sporene ble sittende så godt – at jeg
selv ble naturfotograf.
Med sin karaktersistiske stemme fortalte Sverre om Afrikas
mangfold av dyrearter - og om sameksistensen mellom mennesker og dyr.
Et av dyrene som han kunne vise bilder av var neshornet.
Et urdyr som har vært nær utryddet de siste tiårene. Jakten på dens horn har
vært en stor inntektskilde for krypskyttere som selger hornene videre som
potensmiddel til kunder i Østen. 19. November er jeg igjen på plass i
Ngorongoro på en ukes fotojakt etter sorte neshorn. De siste 30 årene er bestanden sunket med 90
prosent. African Wildlife Foundation, WWF og andre samarbeidspartnere gjør en
kjempeinnsats for å bevare de sorte neshornet i Kenya, Tanzania, Zimbabwe og
Sør-Afrika. I Zimbabwe finnes det nå bare 26 individer igjen. Og de blir
passet godt på.
I Norgongoro finnes det til
en hver tid to lag med viltvoktere som passer på neshornene. De blir lønnet av
staten - og dyrevernorganisasjoner fra hele verden.
Så kommer mitt poeng: i
Norden har vi samme antall ulv som det finnes neshorn i Tanzania. Norge har lik
mange ulv som det finnes neshorn i Zimbabwe. Og hva gjør vi her oppe i nord? Jo
– vi betaler jegere for å skyte ut en art som er like utrydningstruet som
neshornene.
Jeg gruer meg til å fortelle
mine Afrikanske venner om forholdene her hjemme. Og jeg gruer meg til å komme
hjem til Norge om noen uker. Forhandlingene mellom Norge og Sverige om ulvens
fremtid ser ut til å kunne ende opp med en enda større utskytning enn den vi
har vært vitne til de siste årene. Den 21. november skal nemlig ulvens skjebne
i norsk natur avgjøres. Da sitter jeg sammen med viltvokterne i Ngorongoro og
følger møtet via nettet. Jeg oppfordrer dere alle til å følge godt med.
Det er på tide vi står opp
for våre truede dyrearter og sørger for at våre
folkevalgte gjør en verdig jobb som forvaltere av vår felles naturarv.
Der de Afrikanske landene
klarer å samarbeide om vern av sine utrydningstruende arter, bruker vi
politiske krumspring for å utrydde mangfoldet i våre nordiske skoger. Mitt
juleønske i år måtte være at vi klarer det samme som Kenya, Tanzania, Zimbabwe
og Sør-Afrika: å samarbeide over landegrensen om forvatningen av mangfoldet i
felles naturområder.
Det haster med å få en
Nordisk forvaltningsplan for den nordiske ulvestammen. Før det er for sent.
Fotohilsen fra
Roger Brendhagen
Naturfotograf
Hello from Montreal, Canada. Your photos are beautiful.
SvarSlettThanks a lot Linda!
SvarSlettHei Roger. Deler så absolutt ditt syn hva angår rovdyrpolitikk. Vi har desverre fått en "holdning" som gir seg utslag i å fjerne det som ikke passer oss, eller gangner oss best. Viktigheten med å beholde de utrydningstruende artene på vår klode er sammen med miljø og klima endringer et av vår tid og fremtidig største ufordring vi står ovenfor. Sammen blir vi sterke! Mvh Øistein Hansen
SvarSlettHyggelig å høre at det er flere som er fornuftige på vegne av naturen Øistein!
SvarSlettFotohilsen fra Roger Brendhagen
Ulven er på ingen måte utrydningstruet. Og at et dyr blir utryddet er ikke et problem. Ca 99,8% av alle arter som har levd er utryddet. Det spiller ingen rolle for moder jord om et dyr blir borte eller værende.
SvarSlettUlven er IKKE utrydningstruet. Den finnes i enorme antall verden over.
Dette er, som Øistein skriver: den "største utfordring vi står ovenfor". Ja, menneskets utfordring. Dette er ingen utfordring for naturen.