Slettsnok

Få vet at vi har en kvelerslang i den norske faunaen – men det har vi. Den er oppført på rødlisten over truede arter men jeg har vært så heldig at jeg har møtt noen eksemplarer av arten i år. Slettsnoken er en liten aggressiv krabat som har blant andre huggormen på sin meny.

Nikon D3x & 60mm makro - f/14, 1/160, ISO100

Slettsnoken er oppført på rødlisten over truede arter. Alle frittlevende slanger i Norge er fredet etter viltloven.

Nikon D3x & 60mm makro - f/9, 1/60, ISO160

Slettsnoken, Coronella austriaca har fått navnet sitt på grunn av flekken på hodet som ligner en krone – på latin er krone; coronam. Fargen er brun eller grå (hannene noe lysere enn hunnene), med en stor mørk flekk på hodet og to rekker med mørke flekker langs ryggen. Karakteristisk er den mørke streken «gjennom» øyet. Øyets pupill er rund.

Nikon D3x & 60mm makro - f/14, 1/160, ISO100

Slettsnoken blir inntil ca 80 cm lang, den lengste som er målt i Norge var 89 cm. Fargen er brun eller grå, med en stor mørk flekk på hodet. Hannene er noe lysere enn hunnene. Det mest karakteristiske trekket er de to rekkene med mørke flekker på ryggen. Den kan bli 200 gram tung. Slettsnokene i Norge er opptil dobbelt så store som ellers i Europa.

Nikon D3x & 60mm makro - f/3, 1/125, ISO100

Slettsnoken er en god klatrer, men den liker seg best når den er nede på bakken og kan gjemme seg innimellom vegetasjonen. Slanger er vekselvarme dyr, så de må la omgivelsene varme seg opp. I motsetning til huggormen som legger seg på steiner og stubber i solsteken for å få varmen i kroppen, foretrekker slettsnoken å varme seg ved å ligge under en stein som er oppvarmet av sola.

Nikon D3x & 60mm makro - f/3,5, 1/125, ISO100

Slettsnoken er en av de tre slangeartene som lever fritt i Norge. Slettsnoken kan bite, men er ikke giftig. Den er en varmekjær slange som i Norge lever langs kysten fra svenskegrensen til Jæren. 

Nikon D3x & 60mm makro - f/29, 1/160, ISO100

Slettsnoken spiser både huggorm, buorm, stålorm og kan ty til kannibalisme. Den fanger byttet sitt som en kvelerslange og spiser det levende.

 Nikon D3x & 60mm makro - f/9, 1/60, ISO100

Slettsnoken blir kjønnsmoden når den er 3-5 år gammel. Paringen skjer i mai, og 2-15 unger fødes i august/september. Om høsten går slettsnoken i dvale, der den ligger hele vinteren.

Jeg bruker som regel en Nikon D3x ved makrofotografering - sammen med et dobbelt sett Nikon SB-R1C1 Blits kit (fire blitshoder)og Nikon SU800 som styrer blitsene.

Slettsnoken holder helst til i tørre, solrike bakker med berg og steinblokker og gjerne røsslyngmark eller f.eks. spredte hasselkratt. Helst skal det også finnes godt med andre reptiler som stålorm, firfirsle og hoggorm, som utgjør hovedføden.

Se så glad han er...!

Slettsnoken er en kvelerslange som slynger seg rundt sitt bytte som består av huggorm, stålorm og fugleunger med mer. Den beveger seg raskt og har kraft i bevegelsene. Tar du den i halen, klarer den å sno seg opp og bite deg i hånden.

Jeg må innrømme at jeg var litt nervøs første gang jeg holdt en slettsnok - da den normalt sett er aggresiv. Denne snoken var 68 cm lang og vennligsinnet.  Og takk for det!