Havørn - Kongen på havet

Denne majestetiske fuglen regjerer langs store deler av Norges kyst. Med et vingespenn på over to og en halv meter ruver den godt på himmelen der den stuper ned mot dagens fiskekvote.

Nikon D4 & 200-400/4 @400mm, 1/2500, f/6,3, 2000 ISO

De fleste av disse bildene ble tatt i havgapet utenfor Flatanger i januar i år. En kald vinterdag ble brukt sammen med Ole Martin Dahle – Norges havørnkjenner nummer en! 

                     Nikon D4 & 200-400/4 @220mm, 1/1250, f/5,6, 2000 ISO

En glemmer fort kalde fingertupper når havørnen stuper ned mot fisken som ligger i havoverflaten. Det er en fantastisk opplevelse og se – og høre en havørn på fisketur! Den lave solen gjør lyset magisk – og forsterker opplevelsen av dette mektige synet.

                   Nikon D4 & 200-400/4 @400mm, 1/2500, f/6,3, 2000 ISO

I området rundt Flatanger har Ole Martin nærmere 20 havørnpar som hekker – så sjansen for å få oppleve havets konge er stor.                 

 Nikon D4 & 200-400/4 @240mm, 1/2500, f/5,6, 1250 ISO

 Nikon D4 & 200-400/4 @400mm, 1/13, f/25, 100 ISO

 Nikon D4 & 200-400/4 @240mm, 1/2500, f/5,6, 1250 ISO

 Nikon D4 & 200-400/4 @250mm, 1/3200, f/5,6, 2000 ISO

 Nikon D4 & 600/4, 1/2500, f/4, 5000 ISO

 Nikon D4 & 600/4, 1/2500, f/4, 3200 ISO

 Nikon D4 & 200-400/4 @400mm, 1/13, f/25, 100 ISO

                Nikon D4 & 200-400/4 @400mm, 1/2500, f/5,6, 1250 ISO

Gepard Vs Nikon D3200

Kom hjem fra Serengeti i Tanzania for noen dager siden - ti magiske dager med mange flotte opplevelser. Hovedoppdraget denne gangen var å fotografere sorte neshorn i Ngorongoro - i tillegg til geparder i Serengeti. 

 - Siste dagen i felt bød på opplevelser utenom det vanelige. Vi fikk en gepard opp på og til dels inne i bilen

kon D3200 & 18-55 3,5-5,6 @55mm, 1/500, f/5,6, 200 ISO

Jeg hadde med meg D4 & D800 med 200-400 & 600mm. Nærgrennsen for denne optikke n er to - til 5 meter. Med andre ord litt utfordrende når geoparden er 30 cm unna... 

Lykken var at jeg fikk med en D3200 & 18-55mm for testing fra Nikon. 

Det reddet dagen - og jeg fikk filmet  - og tatt stilbilder av dette ekslusive besøket.

Her er artikkel og film fra Dagbladet: 

http://www.dbtv.no/?vid=2000943727001

http://www.dagbladet.no/2012/12/01/nyheter/reise/utenriks/serengeti/roger_brendhagen/24617658/

Neshorn Vs Ulv

Ngorongoro. Sverre M. Fjelstad sine beretninger fra dette magiske stedet for snart 40 år siden satte varige spor i et guttesinn. Sporene ble sittende så godt – at jeg selv ble naturfotograf.

 

Med sin karaktersistiske stemme fortalte Sverre om Afrikas mangfold av dyrearter - og om sameksistensen mellom mennesker og dyr.

Et av dyrene som han kunne vise bilder av var neshornet. Et urdyr som har vært nær utryddet de siste tiårene. Jakten på dens horn har vært en stor inntektskilde for krypskyttere som selger hornene videre som potensmiddel til kunder i Østen. 19. November er jeg igjen på plass i Ngorongoro på en ukes fotojakt etter sorte neshorn. De siste 30 årene er bestanden sunket med 90 prosent. African Wildlife Foundation, WWF og andre samarbeidspartnere gjør en kjempeinnsats for å bevare de sorte neshornet i Kenya, Tanzania, Zimbabwe og Sør-Afrika. I Zimbabwe finnes det nå bare 26 individer igjen. Og de blir passet godt på.

I Norgongoro finnes det til en hver tid to lag med viltvoktere som passer på neshornene. De blir lønnet av staten - og dyrevernorganisasjoner fra hele verden.

Så kommer mitt poeng: i Norden har vi samme antall ulv som det finnes neshorn i Tanzania. Norge har lik mange ulv som det finnes neshorn i Zimbabwe. Og hva gjør vi her oppe i nord? Jo – vi betaler jegere for å skyte ut en art som er like utrydningstruet som neshornene.

Jeg gruer meg til å fortelle mine Afrikanske venner om forholdene her hjemme. Og jeg gruer meg til å komme hjem til Norge om noen uker. Forhandlingene mellom Norge og Sverige om ulvens fremtid ser ut til å kunne ende opp med en enda større utskytning enn den vi har vært vitne til de siste årene. Den 21. november skal nemlig ulvens skjebne i norsk natur avgjøres. Da sitter jeg sammen med viltvokterne i Ngorongoro og følger møtet via nettet. Jeg oppfordrer dere alle til å følge godt med.

Det er på tide vi står opp for våre truede dyrearter og sørger for at våre folkevalgte gjør en verdig jobb som forvaltere av vår felles naturarv.

Der de Afrikanske landene klarer å samarbeide om vern av sine utrydningstruende arter, bruker vi politiske krumspring for å utrydde mangfoldet i våre nordiske skoger. Mitt juleønske i år måtte være at vi klarer det samme som Kenya, Tanzania, Zimbabwe og Sør-Afrika: å samarbeide over landegrensen om forvatningen av mangfoldet i felles naturområder.

Det haster med å få en Nordisk forvaltningsplan for den nordiske ulvestammen. Før det er for sent.

Fotohilsen fra

Roger Brendhagen

Naturfotograf

Postkort

Jeg har i samarbeid med WWF lagd en eksklusiv serie med postkort - med motiver fra nordisk natur. Disse kan bestilles fra nettnutikken til WWF - eller kjøpes av meg direkte. 

50 % av inntektene fra salg av dette postkortet går til WWFs arbeid

Pakke med tolv postkort med seks forskjellige motiver fra norsk dyreliv. Kr. 100,-
Link til WWF sin nettbutikk:
http://butikk.wwf.no/epages/WWF.sf/no_NO/?ObjectPath=/Shops/WWF/Products/1519710

Kan også bestilles direkte av meg i det antallet du måtte ønske:
ta kontakt på roger@brendhagen.no eller tlf: 48 40 18 18

Svalbard

Å fotografere isbjørn har vært en magisk drøm for meg i mange år.

Jeg har vært på Svalbard 11 ganger de siste 15 årene – men isbjørnen har ikke vært der jag var. Jeg kom tilbake fra Svalbard for fire uker siden – og denne gangen ble det full klaff!

Nikon D4 & 600/4, 1/1000, f/4, 320 ISO

Isbjørn Vs fotograf

Isbjørnen er bokstravelig kongen på haugen i bjørneverdenen. En voksen hannbjørn kan veie opp mot 800 kilo – og strekke seg mot en lengde på tre meter. Jeg veier 92 kilo og strekker meg nøyaktig 1,9 meter…

  

Det er derfor med nøye planlegging og bankende hjerte Audun Rikardsen og jeg gikk i land ved Ebbadalen på Svalbard for noen uker siden. Av sikre kilder hadde vi fått vite at det befant seg flere isbjørner i området. Den sikreste kilden var et hvalkadaver. Et hvalkadaver er en isbjørnmagnet under sommerhalvåret. Isbjørnen er sterkt knyttet til sjøisen der den finner den det meste av sin føde som er sel. Et stort hvalkadaver er derfor mat i månedsvis for isbjørner som er strandet på fastlandet.

Kallesignal

Et polsk forskningsteam som hadde tilhold i en hytte i samme området  kunne informere oss om at bjørnene kom ned til hvalen to-tre ganger i døgnet – og at de pleide å sove frokost/lunsj/middag på stranden – eller i området rundt. Dagen før vi ankom hadde derimot en båt kommet for nært inn i området - og de hadde løpt til fjells.

I trygge omgivelser satt vi oss ned for å spane opp over fjellsidene – uten å se så mye annet en stein, snø og is. I skumringstimen hørte vi noen lyder. Pipelyder. Var det fugler? Jeg har hørt brunbjørnunger kalle på sitt moderlige opphav. Isbjørnungene har den samme lyden

Gleden var til å ta – og føle på da vi spotten mor og barn komme ruslende ned fra et trangt jel i fjellsiden. I løpet av mine fire uker på Svalbard nå i høst møtte jeg 23 isbjørn. Her er noen av dem:

Nikon D4 & 600/4, 1/1000, f/8, 1000 ISO

Klimaendringer har ført til at sjøisen i deler av Arktis er redusert, og verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Det er blitt antatt at bare en tredel så mange isbjørn som i dag vil finnes rundt år 2050

 

 Nikon D4 & 70-200 @200mm, 1/800, f/2,8, 320 ISO

Nikon D4 & 70-200 @200mm, 1/800, f/3,5, 320 ISO

Isbjørnen har for mange blitt selve symbolet på arktisk villmark.

Det finnes et sted mellom 20 til 25 tusen isbjørn igjen i verden, mellom 1900 og 3600 av dem inngår i Barentshavbestanden. Det vil si på Svalbard og Nordvest-Russland. De er spredt over et stort området – og store deler av året er de på drivisen i området mellom Svalbard  og Grønland.

 Nikon D4 & 70-200 @200mm, 1/800, f/5, 320 ISO

 Nikon D4 & 600/4, 1/2000, f/4, 1600 ISO

 Nikon D4 & 200-400/4 @270mm, 1/1600, f/4, 800 ISO

 Nikon D4 & 70-200 @200mm, 1/200, f/8, 320 ISO

 Nikon D4 & 600/4, 1/250, f/4, 1000 ISO

 Nikon D4 & 600/4, 1/250, f/4, 1000 ISO

 Nikon D4 & 600/4, 1/250, f/4, 1000 ISO

 Nikon D4 & 600/4, 1/640, f/8, 1000 ISO

Nikon D4 & 600/4, 1/500, f/6,3, 640 ISO

  Nikon D4 & 600/4, 1/640, f/10, 800 ISO

Help meg å hjelpe neshornet

Jeg har hatt gleden av å møte neshornet i Ngorongoro i Tanzania flere ganger. Jeg reiser ned til Tanzania i midten av november og skal bruke en uke på å fotogtrafere disse vakre skapningene igjen. 

Det er kun 26 stykker av det vakre sorte neshornet

Jeg har sammen med WWF startet en innsamlingsaksjon der du kan donere penger til vårt viktige arbeid for å bevare denne utrydningstruede arten

Hvis du følger denne linken kan du donere et lite - eller stort beløp til støtte for WWF sitt arbeid med å redde neshornet: http://minaksjon.wwf.no/neshorn/innsamling.aspx?col=5-113

Hvis du vil følge min fotoekspedisjon til Tanzania - gå inn på en av disse linkene:

http://rogerbrendhagen.blogspot.no

ww

w.brendhagen.no

http://blogsno.panda.org/

https://twitter.com/brendhagen

www.facebook.com/roger.brendhagen

Fotohilsen fra

Roger Brendhagen

Djerv jerv

Jeg har sett jerv i den norske fjellheimen – men aldri på ”fotoavtand”. Jeg tok derfor turen til de finsk/russiske skoger for å treffe jerven. Her ser dere hvordan det gikk: 

Nikon D4 & 600/4, 1/500, f/4, 2500 ISO

Jerven er sky og holder seg som regel langt unna oss mennesker. Med god grunn. Fram til den ble fredet i 1973 i Sør-Norge – og Nord-Norge i 1982, har det vært drevet intens jakt på mårdyret. Selv om den er å betrakte som sterkt truet, og oppført på rødlisten – ble det i vinter skutt 77 individer i Norge. Stortinget har vedtatt at det skal være 39 ynglende jerver i Norge, derfor drives det fortsatt med kvotejakt, slakting fra helikopter og hi-uttak.

Nikon D800 & 400/4, 1/500, f/3,2, 1000 ISO

Man må derfor reise til våre naboland i øst for å høyne sjansen for å se levende jerv. Jeg tok turen til Lieksa, nordøst i Finland der den tidligere skogsarbeideren Eero Kortelainen tilbyr næropplevelser med jerven. Gjennom sitt selskap Erä-Eero, har han bygd opp forståelse, fotoskjul og en åteplass i et området med stor tetthet av rovdyr. Jerven har store revir – men hos Eero kan man påtreffe 8-10 individer. To binner med henholdsvis to og tre valper, samt 2-3 hanner som kommer innom på sporadiske besøk. I tillegg er det både bjørn, ulv og gaupe i området.

 Nikon D800 & 400/2,8, 1/500, f/3,2, 1000 ISO

Å ligge i et fotoskjul er en spennende – men krevende øvelse. Man setter seg inn ved 16-tiden på ettermiddagen og forlater skjulet ved 8-tiden neste morgen. Jerven er som regel aktiv i solnedgang, natt og soloppgang. Men den kan også komme traltene midt på dagen. Jeg sitter derfor med øynene på stilker og ørene på vidt gap! Hvor kommer dem. Når kommer dem. Kommer dem i det hele tatt?!

 Nikon D800 & 400/2,8, 1/640, f/2,8, 1000 ISO

Plutselig ser jeg bevegelser i det høy gresset. Frem tusler det tre mørke pelsklede skapninger. Det er jervetispa med sine to valper. De er skye og ser seg forsiktig omkring før de smyger seg den siste biten frem mot åtet. I de første minuttene tar jeg ingen bilder – bare observerer. Både for å forsterke inntrykket av det som skjer – men også for å ikke forstyrre/skremme jerven på jakt etter mat. Når de finner situasjonen ufarlig stilles kameraet inn og sensoren fylles med jerv – og minnekortene blir jervbefengte.

 Nikon D4 & 600/4, 1/320, f/5, 2500 ISO

Etter midtnatt – da både fotolyset er borte og fotografen er trøtt skjer det saker ute i urskogen utenfor. En hissig krangel mellom to hannjerver. Det er tydeligvis flere som ønsker å markere området utfor som sitt. 

Fem dager senere er jeg utmattet og lykkelig. Jervene kom på regelmessige besøk – noe som satt sine spor på nattesøvnen. Men den er jeg villig til å ofre for å oppleve dette vakre dyret på nært hold!

 Nikon D4 & 600/4, 1/200, f/4, 2000 ISO

Tispa tar deler av åtet og løper mot steinura der hiet er og gjemmer maten. Valpene spiser litt før de leker med både maten og hverandre. 

De er innom ca 20 minutter før de forsvinner mot hiet igjen. Det vil si en pust i bakken for både jerv og fotograf. Men ikke lenge. Etter ti minutter kommer det en stor hannjerv. Han er ikke så sky. Han begir seg opp i trærne – og markerer området rundt åtet. De har noen kjertler ved analåpningen som de gnir mot stubber og trær for å vise hvem som rår.

 Nikon D4 & 600/4, 1/160, f/4, 1600 ISO

 Nikon D4 & 600/4, 1/160, f/4, 1600 ISO

 Nikon D4 & 600/4, 1/200, f/4, 2500 ISO

Takk til Lassi Rautiainen og Eero Kortelainen for god hjelp! 

Jeg kommer til å arrangere en workshop i Finland i juni 2013: 5 dager med jerv. 

Ta kontakt for nærmere informasjon: roger@brendhagen.no / 48401818

Fakta:

Jerv, Gulo gulo er det største medlemmet i mårfamilien, etter havoter og kjempeoter. Den kan bli inntil en meter lang fra snute til halerot og veier vanligvis 10-12 kilo. Hannene blir tyngst. Opp mot 30 kilo. Halen er 17-26 centimeter lang. Jerven er tettbygd og bjørnelignende. Den har et lite hode, små øyne, små ører og brede poter som bærer godt på snøen. Fargen på pelsen er mørk brun, nesten svart, men en lysere stripe på sidene. De lyse brillelignende markeringer i pannen noe som indikerer at de er yngre individer. Jerven avsetter tre og tre spor som ligger skrått på linje. Dette fordi den oftest galopperer og setter den ene bakfoten i sporet til en av framføttene. Jerven kan også bykse, og da avsettes sporene parvis.

Jerven er på den norske rødlisten.

Kilder:

www.wwf.no

www.naturoppsyn.no

www.dirnat.no