tirsdag 18. oktober 2011

På hugget!


På Hugget
Like sikkert som våren – er at huggormen kommer samtidlig. Mange er redd for den lille krabaten – men fortvil ikke, den er reddere enn deg. 


Jeg håper å bli ferdig med min bok om norske slanger neste sommer. 



Her er noen av de huggormene jeg har møtt i år




Nikon D3x, 60mm - f/10, 1/250, ISO100

Jeg ser ofte huggorm – men det er også fordi jeg leter etter den og fordi jeg ”vet” hvor den bor. Ofte ser jeg ormen på, eller i nærheten av myrdrag og våtmarksområder. Hovedføden er reptiler og mus noe den finner i nevnte områder.

                                
Nikon D3s, 60mm - f/16, 1/250, ISO1000

Slanger er vekselvarme dyr og varmes opp av luften omkring seg. Varmt og solrikt vær gjør derfor huggormen særlig aktiv og man kan lett støte på den når den soler seg på bergknauser. I disse dager kan man støte på huggormen overalt. Hoggormen er aktiv fra april til oktober, men det er i august - september det er størst sjanse for å møte på den. Da får huggormen unger, som oftest fire til 20 i et kull.

                                 
Nikon D3s, 60mm - f/16, 1/160, ISO160


Mønsterslange: Hoggormen er normalt lett gjenkjennelig på sikksakkmønsteret den har på ryggen, men på de mørkeste eksemplarene kan mønsteret være vanskelig å se. Hoggormen finnes i ulike fargekombinasjoner. Hunnene har ofte en brunaktig bunnfarge og svart mønster, mens hannenes bunnfarge er mer grå enn brun. Unge hoggormer kan være mørkebrune, fargen de får som voksne kommer ikke alltid før de er noen år gamle. Noen hoggormer kan også være hvite. Enkelte individer kan være svarte, noe som skyldes pigmentfeil.


Nikon D3s, 105mm - f/20, 1/125, ISO200

                                 
Nikon D3s, 105mm - f/20, 1/125, ISO200


Bortsett fra mønsteret på ryggen, er øynene den letteste måten å skille hoggorm fra buorm og slettsnok. Mens de to sistnevnte har runde pupiller, har hoggormen rødlige øyne med spaltede pupiller. Dette kan imidlertid være vanskelig å se i forbindelse med hamskifte, siden slangenes øyne da blir ugjennomsiktige. En voksen hoggorm veier 150–200 gram og blir vanligvis 50–70 cm lang, men den kan bli opptil 90 cm. Hunnen er litt større enn hannen. 

En voksen huggorm spiser ca 25 mus i løpet av året.


                                 
Nikon D3s, 200mm - f/18, 1/100, ISO250


Har alltid hørt at huggorm og mauer ikke er en lykkelig symbiose. I sommer fant jeg huggorm som lå på en skogsbilvei - med en 5-6 maur som krøp rundt på hodet på den. Jeg trodde huggorm var død - og pirket bort i den med foten. Det var ikke død!


Derimot var den på SPA... Har ikke fått det vitenskapelig bevist, men min teori er at huggormen bruker maur til å rense skinnet etter hamskifte. Den lå i ro mens mauerene tygde på skinnrester rundt øyne og munn.



Nikon D3s, 60mm - f/22, 1/60, ISO320, Nikon SB-R1C1 Blitz kit


Huggormen er ikke en eminent klatrer  - men tar seg en tur opp hvis det er mat i sikte, for eksempel et fuglerede etc. 

                      
Nikon D3x, 60mm - f/18, 1/100, IS100


Her er huggormen i ferd med å bite i fra seg. Lukkertiden er på 1/100 sekund - noe som ikke holdt for å fryse bevegelsene. Noe som også var meningen bak bildet. 


Godt gift…
Giftstoffet lages i kjertler og lagres i en hule omgitt av muskler. Giften presses ut av disse hulene og gjennom en kanal som ligger under øyehulen og til gifttennene der giften sprøytes inn i byttet. Alle slanger er kjøttetende og giftstoffet hjelper slangen til å ta livet av og fordøye byttet. Huggormen er med på å holde bestanden av smågnagere nede. Giftstoffet består egentlig av mange forskjellige komponenter, både eggehvitestoffer og stoffer som ødelegger røde blodlegemer, ødelegger blodåreveggen og fører til lokal blodproppdannelse. Giftstoffet gir hos mennesker en kraftig vevsreaksjon med sterk hevelse og økt blødningstendens. Hvis det kommer ut i blodbanen kan det gi blodtrykksfall og en generell, alvorlig forgiftning.

                                    
D3s, 600mm - f/13, 1/320, ISO400


Her ser huggormen ut som en dansene kobra - selv om jeg ikke hadde med meg en fløyte...

Jeg tar gjerne i mot tips om gode huggormhabitater. Huggormen har godt til ro for i år, men til våren er det full rulle igjen. Jeg kommer til å ha to workshoper i reptilfotografering i mai neste år. Da blir det en hel lørdag fylt med huggorm, slettsnok og buorm. Følg med på bloggen og mine hjemmesider for tid & sted.

2 kommentarer:

  1. Dette var interessant lesning. Jeg visste ikke at de var vekselsvarme dyr. Hvordan går de i hi? Graver de seg ned i jorda? Mange flotte bilder. Føler meg noe mer forberedt til huggormsafari nå... :)
    Tania

    SvarSlett
  2. Interessant med slike små vesen. Kjekt å lære om dei, og finne ut korleis dei lever og reagerer. Vi har huggorm i nabolaget, men 18. mars er nok altfor tidlig hos oss - nysnø er nok i kaldaste laget for ormen.
    Veldig flott serie dette, Roger

    SvarSlett