Djerv jerv

Jeg har sett jerv i den norske fjellheimen – men aldri på ”fotoavtand”. Jeg tok derfor turen til de finsk/russiske skoger for å treffe jerven. Her ser dere hvordan det gikk: 

Nikon D4 & 600/4, 1/500, f/4, 2500 ISO

Jerven er sky og holder seg som regel langt unna oss mennesker. Med god grunn. Fram til den ble fredet i 1973 i Sør-Norge – og Nord-Norge i 1982, har det vært drevet intens jakt på mårdyret. Selv om den er å betrakte som sterkt truet, og oppført på rødlisten – ble det i vinter skutt 77 individer i Norge. Stortinget har vedtatt at det skal være 39 ynglende jerver i Norge, derfor drives det fortsatt med kvotejakt, slakting fra helikopter og hi-uttak.

Nikon D800 & 400/4, 1/500, f/3,2, 1000 ISO

Man må derfor reise til våre naboland i øst for å høyne sjansen for å se levende jerv. Jeg tok turen til Lieksa, nordøst i Finland der den tidligere skogsarbeideren Eero Kortelainen tilbyr næropplevelser med jerven. Gjennom sitt selskap Erä-Eero, har han bygd opp forståelse, fotoskjul og en åteplass i et området med stor tetthet av rovdyr. Jerven har store revir – men hos Eero kan man påtreffe 8-10 individer. To binner med henholdsvis to og tre valper, samt 2-3 hanner som kommer innom på sporadiske besøk. I tillegg er det både bjørn, ulv og gaupe i området.

 Nikon D800 & 400/2,8, 1/500, f/3,2, 1000 ISO

Å ligge i et fotoskjul er en spennende – men krevende øvelse. Man setter seg inn ved 16-tiden på ettermiddagen og forlater skjulet ved 8-tiden neste morgen. Jerven er som regel aktiv i solnedgang, natt og soloppgang. Men den kan også komme traltene midt på dagen. Jeg sitter derfor med øynene på stilker og ørene på vidt gap! Hvor kommer dem. Når kommer dem. Kommer dem i det hele tatt?!

 Nikon D800 & 400/2,8, 1/640, f/2,8, 1000 ISO

Plutselig ser jeg bevegelser i det høy gresset. Frem tusler det tre mørke pelsklede skapninger. Det er jervetispa med sine to valper. De er skye og ser seg forsiktig omkring før de smyger seg den siste biten frem mot åtet. I de første minuttene tar jeg ingen bilder – bare observerer. Både for å forsterke inntrykket av det som skjer – men også for å ikke forstyrre/skremme jerven på jakt etter mat. Når de finner situasjonen ufarlig stilles kameraet inn og sensoren fylles med jerv – og minnekortene blir jervbefengte.

 Nikon D4 & 600/4, 1/320, f/5, 2500 ISO

Etter midtnatt – da både fotolyset er borte og fotografen er trøtt skjer det saker ute i urskogen utenfor. En hissig krangel mellom to hannjerver. Det er tydeligvis flere som ønsker å markere området utfor som sitt. 

Fem dager senere er jeg utmattet og lykkelig. Jervene kom på regelmessige besøk – noe som satt sine spor på nattesøvnen. Men den er jeg villig til å ofre for å oppleve dette vakre dyret på nært hold!

 Nikon D4 & 600/4, 1/200, f/4, 2000 ISO

Tispa tar deler av åtet og løper mot steinura der hiet er og gjemmer maten. Valpene spiser litt før de leker med både maten og hverandre. 

De er innom ca 20 minutter før de forsvinner mot hiet igjen. Det vil si en pust i bakken for både jerv og fotograf. Men ikke lenge. Etter ti minutter kommer det en stor hannjerv. Han er ikke så sky. Han begir seg opp i trærne – og markerer området rundt åtet. De har noen kjertler ved analåpningen som de gnir mot stubber og trær for å vise hvem som rår.

 Nikon D4 & 600/4, 1/160, f/4, 1600 ISO

 Nikon D4 & 600/4, 1/160, f/4, 1600 ISO

 Nikon D4 & 600/4, 1/200, f/4, 2500 ISO

Takk til Lassi Rautiainen og Eero Kortelainen for god hjelp! 

Jeg kommer til å arrangere en workshop i Finland i juni 2013: 5 dager med jerv. 

Ta kontakt for nærmere informasjon: roger@brendhagen.no / 48401818

Fakta:

Jerv, Gulo gulo er det største medlemmet i mårfamilien, etter havoter og kjempeoter. Den kan bli inntil en meter lang fra snute til halerot og veier vanligvis 10-12 kilo. Hannene blir tyngst. Opp mot 30 kilo. Halen er 17-26 centimeter lang. Jerven er tettbygd og bjørnelignende. Den har et lite hode, små øyne, små ører og brede poter som bærer godt på snøen. Fargen på pelsen er mørk brun, nesten svart, men en lysere stripe på sidene. De lyse brillelignende markeringer i pannen noe som indikerer at de er yngre individer. Jerven avsetter tre og tre spor som ligger skrått på linje. Dette fordi den oftest galopperer og setter den ene bakfoten i sporet til en av framføttene. Jerven kan også bykse, og da avsettes sporene parvis.

Jerven er på den norske rødlisten.

Kilder:

www.wwf.no

www.naturoppsyn.no

www.dirnat.no